Magnus har blitt tante!

Haha, neida, JEG har blitt tante, og Magnus Olsen onkel!
Vår vakre søster Etta som bor i Danmark har fått små bartemonstre.


(foto: Maren Brems)

Jeg skal være en sånn kul tante. Som tar dem med ut og finner på moro- og rampeting. Den kule tanta liksom. Kule single tanta som forblir barnløs, og derfor har en del ekstra energi å overføre her. Magnus er så streit, så han kommer sikkert bare til å være moraliserende " nå må dere passe på, nå må dere huske at" osv osv. Håper vi kan reise til Danmark snart.

Lørdagskvelden min

Nå er det kvelden. Jeg koser meg på sofaen, Lone hadde visst tenkt akkurat det samme.

Fredagstrening

Mamma tok med oss alle tre til Råde for å trene sammen med Anniken og hundene hennes. Og det var kjekt. Jeg ønsker faktisk at det skal være litt mer trening på oss her.

Mamma klarer på en eller annen merkelig måte å bli kjent med folk som er flinke på hundetrening, og Anniken er kjempeflink på agility. OG bor i tillegg i Svinndal. OG - om ikke det er nok - så er hun veldig hyggelig å være sammen med OG orker å vise mamma og Lone litt. For den lille hårete fleskepølsa skal nå nemlig trene agility. Med mamma. Min mamma. Siden den 16-åringen som eier henne er opptatt med skolekarriere, musikerkarriere, Rød Ungdomkarriere, vegetarkarriere, og sist men absolutt ikke minst - ungdomskarriere.

Så vi pakka bilen (ser ut som om vi skal på 14-dagers campingtur når vi skal på trening; hundebur, stol, stolsekk, leker i alle farger og fasonger, div. godbiter, vann og vannskål etc) og dro til Råde.

Lille Lone trente mer på hinder. Foreløpig gjør hun det best på sånn Fri-agility (noe i likhet med frisporing, der hunden jobber selv uten fører). Hun hopper lett hinder alle veier så lenge mamma ikke løper rundt og i veien. Men siden Fri-agility ikke er en offisiell idrettsgren ennå må de trene mer på føring og samarbeid. Lone jobbet også med tunnellen (jobbet og jobbet - hun løp rett gjennom en tunnell som lå på bakken - og fikk belønning for det. Skulle jeg og lett ha gjort hadde noen bedt meg.) Startet også på slalåm. Skjønte først ingenting - og skjønte så plutselig litt mer.

Det Lone må jobbe mer med før neste trening er føring, target, og leke med mamma - alle steder. Hun må kanskje få en ny leke og, siden det kom noen store svarte slemme hunder og spiste opp den forrige hun fikk. Nåvel.

Magnus trente kontakt, grunntrening fri ved fot, dekk, holde posisjon og fri. Han er jo veldig flink, men det går litt for lang tid mellom hver gang han får trent, så det har liksom ikke blitt helt det store over det, han har visst ikke så stor utholdenhet på konsentrasjon. Men DET kommer:)

Jeg jobbet egentlig bare med ruta, og stå. Mamma har jo aldri vært i kl. 3 før, og sliter litt med å vite helt hvordan vi skal jobbe oss inn i øvelsene. Det har i det hele tatt blitt litt for lite jevnlig trening her hjemme. Håper det snur seg nå. I morra skal vi til Oslo og trene med Nina og Maximus, det gleder jeg meg stort til. Det er alltid hyggelig å være sammen med dem, og mamma er alltid så blid da. Og kanskje kommer Stine og Storm Andreas og - kan det bedre bli da?

Legger inn et bilde av Andy Warhol - det har overhodet ingenting med meg eller min trening å gjøre - men er noe Toya synes er kult. Og det kan lønne seg å holde seg inne med 16-åringer.

God kveld:)

Auda!

Her gikk det visst galt! *fnis* Spørs om Magnus Olsen får være med igjen...

Jentetur

Jepp, jentetur. Men ser du meg? Nei, det gjør du ikke. For jeg er ikke med. Men Magnus Olsen er med. Og han får visst også sitte i sofaen, får lov av Lise. Jaja. Livet kan være urettferdig og slemt.

Bror Olsen...

Sjekk her'a, jeg fikk jo bilde av Olsen når han (og jeg) var bare barna, folka hans sendte bilde og skreiv litt om han. Magnus Olsen som baby - se HER.

Back in business

(ganske illustrerende bilde av hva jeg har å slite med, mamma går stadig sine egne veier mens jeg følger sporet)

Jeg er frisk, hurra!

I går gikk vi spor, mamma gikk med både Magnus Olsen og meg. Ikke samtidig da. Magnus fikk et ganske rett spor på ca 100 meter, og i flg. mamma går han bra, det er 2. gang de gjør det (veit ikke om han har gått spor før?). Han sporer jo egentlig fra de går ut døra og hele veien bort da. Men - når de er på sporet sånn ordentlig så går han bra, dvs. han jobber seg fram ganske så målbevisst. Og ble rimelig overraska da han fant leka si plutselig midt i skauen der. Men veldig glad da:)

Mitt spor tok jeg fint. Mamma hadde glemt at det ble tidligere mørkt etter at vi har stilt klokka, så det ble et "mørkespor" på oss, og det var i grunn bare for henne å henge på, spiller jo ingen rolle for meg. Hun hadde også til alt overmål klart å legge sporet over den stien vi vanligvis går på, men Supersnuser Martemus lar seg ikke affisere av den slags. Nå skal vi ta opp pinneleken igjen.

Ellers har jeg så vidt starta på neseprøve, vi driver med forarbeid her inne, og jeg markerer på post-it lapper. Mamma må bare ikke gå for fort fram... Magnus trente burleker og bakpartskontroll.

Og dagene går...

Jada... dagene går - og jeg blir faktisk friskere. Siden sist har jeg hatt besøk, gått glipp av treningssamling, fjernet sting, og besøket har reist. Mamma har dessuten jogget med Magnus Olsen. Så her skjer ting kan du si...

Forrige tirsdag kom Maximus. Og hundegården var ferdig. Og dermed ble den også innviet. Ikke av meg da (trenger kanskje ikke nevne det til det kjedsommelige, men jeg har vært holdt utenfor alt som har vært moro i det siste). Men Maxi og Magnus fant tonen, og kunne holde på i evigheter.

Gutta

Men så plutselig ble det helt feil - ser dere? JEG ligger i bur, mens Maxitaxi ligger i MIN seng! Helt utrolig hvor fort det kan snu. Jeg ligger med ryggen til og demonstrerer det jeg kan.

Magnus Olsen har funnet fram et bein han hadde gjemt unna. Maxi lurte på om de skulle dele. Man kan få (og får) bank for mindre.

Så en dag var de i Råde og gikk tur med Alex og hundene hans. Stakkars, de har faktisk ikke skjegg i det hele tatt de... litt flaut? De har jo den stripa midt på ryggen der pelsen går feil vei, men kan aldri bli som skikkelig skjegg det.

Maxi, Magnus Olsen, Malaika og Ino.

Langt uti skauen der var det en søledam...

Åååå, jeg skulle vært der...

Magnus fikk nytt bånd da. Med ACDC lyn. Det halsbåndet måtte revideres tre ganger. Når mamma bestiller selv går det alltid bra på første forsøk.

Så, midt i pass av Maxi, var det siste hælj i trenerutdannelsen hos Klickerklok. Den ble jo selvfølgelig noe redusert for mamma siden stjerna (les: Barte-Marte) måtte bli hjemme. Men hun fikk da litt med seg hjem allikevel, så har noen tanker om starten på noen kl. 3 øvelser. Tok bilde av den ene av flere fantastisk skjønne valper.

Litt kjøkkenkos her hjemme. Tror vi tre sportsracerriesen brukte opp energien til mamma.

Det har vært ei kjekk uke, og jeg er bortimot frisk, så det er bare å sette energien til lading, jeg er klar:)

Jada...

Tilværelsens uutholdelige letthet... for enkelte



Mens jeg derimot... her ligger jeg. Med skjerm! Det stikker og klør på magen, og har vondt inni magen, men får ikke lov til å klø meg det minste. Snart trenger jeg antidepressiva. Et lite lyspunkt var at jeg fikk pakke i posten i går - fra lille Milli! Det ble jeg kjempeglad for! Og på kortet sto det til Martemus - så jeg deler ikke godsakene med noen. Det skulle vel i grunn bare mangle. De andre får bli syke selv, så kan de få pakke.


På fredag hadde vi besøk av Maxitaxi og Nina. Vi skal passe Maxi en uke, han kommer til tirsdag, er redd det ikke er jeg som får løpe rundt på jordet med han. I dag var det Maxi, Magnus og Lone som var ute og herja sammen. Men det kommer vel en dag som jeg får være med igjen og. En trøst er da at når noen må ligge litt i bur for at ikke alt skal havne oppned her, så er det ikke meg som må i bur. Ikke at det ser ut til å plage de andre så mye å være der litt heller da.

Pappa lager hundgård som skal være ferdig til han kommer...

Legger inn noen bilder fra høstferien min og jeg. Har liksom så god tid til alt nå...
Her er vi avgårde og henter ved. Pappa ordner (du ser ikke mamma noe sted gjør du vel?)

Magnus poserer så fort det er et kamera framme

Herreli, han har jo ikke helt kontroll, plutselig hadde han falt i brønnen og ble bare borte liksom, men det gikk heldigvis veldig bra. Godt papsen har reaksjonsevne.

På slutten av ferien, jeg er ikke helt i form, har faktisk litt feber tror jeg:(

Jeg er hjemme:)

Må si jeg ble litt skeptisk da ingen kom og hentet meg på dyreklinikken, var redd jeg var glemt. Men fikk vite at det var veterinæren som mente jeg skulle være natta over. Mamma protesterte ganske kraftig på det, men fikk til svar at det nok var henne det var verst for... hm...

I allefall, er hjemme, har litt vondt og må gå med skjerm. Så kan vel ikke si at livet er topp akkurat da. Magnus Olsen prøver å hjelpe så godt han kan, jeg stilte meg over han i sta så han kunne klø litt på såret mitt, siden han ikke har hjelm, mener skjerm. Det ble en kortvarig lykke. Lone er rundt og er trivelig og sjekker meg stadig ut, så må vel si jeg har den beste familien her hjemme:)

All behandling jeg har fått på dyreklinikken har vært bra, jeg føler meg godt ivaretatt og stelt med og kunne sikkert ikke hatt det bedre. Men hører at mamma ikke er så veldig imponert over behandlingen hun fikk. For hun kan vel kalles "helikoptermamma" hva oss skjegghunder gjelder, og vil ha informasjon om alt som skjer. Og den informasjonen hørte jeg hun si til veterinæren - en veterinær som sikkert kunne trent litt på å ta i mot saklig kritikk, jeg rødmet litt i barten på hennes vegne der jeg lå (mamma er god på rollespill, kan sikkert lage noen treningsøvelser) hadde vært ganske dårlig, både i forkant og etter operasjon. Tenk så enkelt det kunne vært gjort med å ha standardskriv på sånne rutineinngrep, og bare sende det med mamma, hvor det sto at hunden skulle møte fastende, veldig kort om inngrepet, og om rekonvalens etterpå... sånt blir visst delt ut hos menneskedoktorer. Siden mamma var en så vanskelig kunde (men som la igjen 10 000,- i klinikken) ble det kludra ned litt info da. Så da er det vel bra... Oppsummert - veldig god behandling av meg som bare er pasient - ikke fullt så bra behandling av mamma som er betaleren.

Akkurat nå ligger jeg helt rolig i senga på arbeidsrommet og dikterer mamma her, og får ligge uten skjerm - nyter det så lenge det varer...:)

Legger ved et bilde som overhodet ikke har noe med meg å gjøre, men som er et av mammas yndlingsbilder - fra Kennel Black Emac - ser du den lille dvergen? Min mormor Geo som passer på en liten dvergvalp:)


Ha en strålende dag:)

Ser dere meg?

Nå som jeg er så syk må jeg i allefall ligge i senga. Lurer på hvor mamma og pappa skal ligge når jeg skal ha på skjerm?

Jeg er jo syk da!

Jeg har jo følt meg litt tufs i det siste, men ikke følt meg helt tatt på alvor. Eller - når jeg har lagt ansiktet i de riktige folder har jo mamma vært bekymra for om jeg kanskje har livmorbetennelse. Men det har ikke på noen måte hindret henne fra å være morsom på min bekostning, spøkt med at jeg tror jeg kanskje skal få valper, og all verdens små pinne-sokke-leke babyer jeg skal få osv. Men vi dro til dyrlegen i dag, til Ruth Anne Aas på Jeløy Dyreklinikk, og hun kunne fortelle at jeg HAR livmorbetennelse, og jeg skal opereres til onsdag. Og når hun hadde sagt det kjente jeg virkelig hvor syk jeg var, jeg lente med inntil dyrlegen og glippet med øynene og trengte straks en del mer trøst og oppmerksomhet.

Torsdag er jeg klar til sykebesøk. Vennligst ingen druer eller blomster. Men en rosa Kong Wubba? Eller grisehale (bare til meg da, de andre er ikke syke). Tror jeg bør få ligge i sofaen og nå. Er det ikke det alle nyopererte gjør da? Ligger i sofaen og roper etter service. Det eneste som er litt dumt er at vi snart skal passe Maximus en uke. Altså, det er ikke dumt, jeg har gleda meg masse (resten av familien er noe avventende til hvor fantastisk morsomt de tror det blir med tre riesen og en dverg), men nå må jeg vel sikkert holde meg litt mer i ro enn strengt tatt ønskelig. Maxi kommer på fredag for å øve på å være på besøk, for vi får planlegge det litt bedre da:)

Grattis Fanny!

Må bare gratulere Fanny Gott/Klickerklok - som dro hjem ikke mindre enn tre chamionat i hælja! Lydighet og agility. Det må være ganske bra i grunn.
Fanny og Thomas er blandt mine og mammas yndlingsinstruktører:) Bare synd de har flytta til Sverige, de har fremdeles en jobb å gjøre her for å si det sånn...:)

(foto: Klickerklok)

Vordende mor

Og da er det viktig med godt stell. Jeg begynner å bli klar til å bli mor til en sokk eller 10. Jeg har melk, er sur sånn helt uten forvarsel, forlanger mye ekstra luksus-behandling, nåde den svarthåra langhåra innpåslitne typen hvis han nærmer seg noe som er mitt eller som jeg mener bør være mitt. Mamma er bare ekkel og kaller meg Hormonella og mener mine evt sokker, pinner, bamser eller annet nok er leveringsklare lenge før det har gått 8 uker. Og sier vi skal oppsøke profesjonell hjelp for min tilstand. Kan hun si. Som kan være ganske så lettantennelig og ubalansert selv. Hun burde heller utvise mye større forståelse. Kan begynne med å la meg få sofaen for meg selv.

Kjedelig...

...å være inne...

Herreli

Han derre gærne broren min klarte å ramle ned i brønn... Og mamma ble hysterisk. Men pappa kom til unnsetning. Så jeg har fremdeles en bror:-)

Mer fra fjelltur

Tatt med møkkakamera på mammas mobil